Info

Førstehjelp – Hva gjør du?

Det er ikke mye som skal til for å redde et liv, men du må vite hva og hvordan førstehjelp utføres når uhellet er ute. Her finner du noen tips og forbyggende tiltak.

De profesjonelle er ikke der når ulykken skjer. De første minuttene er livsviktige og det kan være du som tar deg av den/de hardt skadde eller alvorlig syke. Bli litt bedre forberedt med vår informasjon.

 

Slik pakker du bilen riktig!

Usikret bagasje kan utgjøre alvorlige skade på fører av bilen og medpassasjerer dersom du må bråbremse eller du skulle komme opp i en ulykke. Tommelfingerregelen er at gjenstander blir 30 ganger tyngre ved en bråstopp i 50 km/t.

Følg disse punktene når du skal pakke bil så reduserer du risikoen for skade.

  1. Små gjenstanderbør oppbevares i hanskerommet eller under setet.
  2. Store gjenstanderbør plasseres i bagasjerommet eller sikres i en boks eller et bagasjenett. Husk på å sikre sitteputer.
  3. Tunge tingskal så lavt som mulig i bilen.
  4. Bruk innebygde krokerder det finnes for å hindre at tung last sklir inn i baksetet og ødelegger det.
  5. Sikre seteryggenved å feste setebeltene hvis ingen sitter i baksetet.
  6. Pass påat du ikke stabler bagasjen slik at sikten hindres.
  7. Fordel lastenfra side til side så godt det lar seg gjøre, og legg de tyngste gjenstandene nederst, i midten og så langt foran som mulig.
  8. Legg de lettestegjenstandene øverst, men bare opp til nakkestøttene på baksetet.
  9. Ved transportav lang og tung last kan du legge baksetet ned.
  10. Ikke oppbevargjenstander på hattehyllen.
  11. Hvis du har skibokspå taket, bruk den kun til lette ting. En tung boks endrer bilens kjøreegenskaper dramatisk, spesielt i svinger. Husk å stramme skruene på skiboksen med jevne mellomrom, da det har forekommet at skiboksen har løsnet og truffet bilen bak.

 

Redning på isen

Å ferdes på is er en fantastisk opplevelse, men innebærer også på farer. Her får du råd om forholdsregler du bør ta, sikkerhetsutstyr og hva du må gjøre om uhellet er ute.

Isvettreglene

  1. Ha respekt for isen.Vær oppmerksom på at isen aldri kan være helt sikker overalt
  2. Ikke gå ut på is uten å kunne svømme.
  3. Gå flere i følge. Dere er en redningsmulighet for hverandre. Går dere litt spredd vil dere fordele vekten over en større flate, samtidig som ikke alle vil gå gjennom med en gang.
  4. Hold deg på «sikker is». Hold deg unna steder der du bør vite at det er svak is. Du må ikke gå ut på is med stor variasjon i tykkelse og bæreevne uten at du har god kjennskap til is. Gå utenom siv, råker, broer, odder, utløp og innløp.
  5. Vær oppmerksom på høstis, snødekket is og våris.Nylagt is eller is som nærmer seg å gå opp, er upålitelig. Snødekket is kan være skummel fordi du ikke kan se eller merke hvor den er svak, før det er for sent. Spesielt oppmerksom skal du være dersom snøen har lagt seg på isen kort tid etter at den la seg.
  6. Bruk alle sansene når du går på isen.Høye og korte lyder er varsel om tynn is. Hvit eller grå is er svakere enn mørk (gjelder ikke vårisen) og blank is.
  7. Ta med deg skikkelig og tilstrekkelig sikkerhetsutstyr.Dette må sees i forhold til erfaring og tur. Ispigger er obligatorisk. Kasteline burde også være med.
  8. Hvis du går gjennom isen hold hodet kaldt.Tenk klart, og sjansene øker for at du kommer deg opp igjen.
  9. Hvis andre går gjennom isen, hold avstand.Bruk forlenget arm, helst en redningsline, livbøye eller noe annet du kan kaste bort til den i vannet. Eller trekk deg fram på magen og rekk ut for eksempel en ski eller grein. Sørg for en forankring så du ikke blir dratt uti.

 

Førstehjelp ved hjerneslag

Hjerneslag rammer ca 10 000 – 15 000 mennesker hvert år og er årsak til invaliditet og dødelighet. Den beste behandlingen ved hjerneslag er blodproppoppløsende behandling. Denne behandlingen gis bare til ca. fem prosent av de som rammes av slag. Årsaken er at behandlingen må gis innen tre timer etter at slaget oppstår.  Det er derfor en forutsetning at befolkningen kjenner symptomene på hjerneslag, og at helsevesenet sørger for rask og riktig hjelp.

Ring 1-1-3 ved FAST-symptomer

Mistenker du hjerneslag, skal du straks ringe etter ambulanse. Symptomene du skal være på vakt for er oppsummert i forkortelsen FAST. Bokstavene står for:
F: Fjes (ansiktslammelse). Et hjerneslag fører ofte til lammelser i halve siden av ansiktet. Det betyr at en som er rammet bare klarer å trekke opp den ene munnviken, og han får derfor et skjevt smil.
A: Arm (lammelser i arm). Få den syke til å løfte armene over hodet. Siden hjerneslag fører til lammelser kan det være en utfordring å løfte begge armene likt.
S: Språk (om det du sier ikke lyder fornuftig og sammenhengende).
T: Tale (lammelser i stemmemuskulatur som fører til at du snakker utydelig eller uforståelig).

 

Førstemann til skadestedet – trafikkulykke

Hvert år er det over 6.000 trafikkulykker med personskade i Norge. Vet du hva du må gjøre hvis du er først til en ulykke/skadestedet?

  • Sikre: Med sikring av skadestedet så mener vi å redusere faren for at ulykken blir større ved at andre biler kjører inn i bilene som var involvert i utgangspunktet. Sett på nødblink på egen bil og sett ut varseltrekant. Ved å gjøre dette bidrar du til å redusere faren for ytterligere skade.
  • Varsle: Få en rask oversikt så varsle medisinsk nødtelefon 1-1-3
  • Hjelpe: Ufri luftvei er den farligste konsekvensen av bevisstløshet. Dersom noen sitter bevisstløse med snorkende eller manglende pustelyder, er det et tegn på at luftveiene ikke er tilstrekkelig åpne. Ved å løfte hodet til nøytral posisjon kan du gjøre det mulig for den skadde å puste godt nok igjen.
Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, selv om sommeren. Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadde, hindrer du nedkjøling

 

Førstehjelp ved rus og forgiftning

En overdose kan være livstruende – enten det er en pensjonist som tar for mye medisin, en venn som drikker for mye på festen, eller en som har tatt en overdose heroin. Ved mistanke om overdose eller alvorlig forgiftning, ring medisinsk nødtelefon 113, før du igangsetter tiltak på stedet.

 

Førstehjelp ved allergisk sjokk

Allergi skyldes at kroppen reagerer på et stoff som mat, kjemikalium, medikament eller plantepollen som for de fleste mennesker er harmløse stoffer.

Allergisymptomene varierer avhengig av stoffet som utløser det. De vanligste symptomene er raskt oppståtte pustevansker (astma), hudutslett (elveblest), magesmerter eller brekninger og diaré. Typisk forsvinner disse symptomene ofte etter ganske kort tid (timer). Noen personer reagerer med livstruende reaksjoner.

 

Førstehjelp

 

  • Sjekk symptomene
    • Finn ut hvor alvorlige symptomene er
    • Spør om vedkommende har kjente allergier

 

  • Behandle milde symptomer
    • Hvis vedkommende har kastet opp, gi litt vann som kan drikkes i små slurker
    • Hjelp vedkommende med å ta eventuell medisin som han/hun har mot allergi

 

  • Ved økende og alvorlig allergisk reaksjon
    • Spør om vedkommende har medisin mot allergisk sjokk (adrenalin). Hjelp eventuelt vedkommende med å sette medisinen

 

  • Skaff om nødvendig medisinsk hjelp
    • Særlig hvis tilstanden er usikker eller det fortsatt er betydelig besvær
    • Ring eventuelt 113